ANALYSER

Analyser av Sable Islands vegetasjon, historisk posisjon, nåværende topografi og informasjon om klimaet der hjelper oss med å finne ut hvor landskapet er mest stabilt. Forståelse for hvorfor og hvordan landskapet forandres gjør det mulig å velge optimale tomter for utvikling.

 

LAST NED HELE OPPGAVEN

shiftin habitation

Diagrammene over er grafiske tolkninger av Jack Zincks beskrivelse av omplasseringer av bygg og gjenoppbyggninger som følge av forandrende kystlinjer på Sable Island. (Shifting Sands 1979, 46-51). Kystlinjer er antatt med bruk av Zincks beskrivelse og historisk kart viset i Campbells Sable Island Shipwrecks: Disaster and Survival at the North Atlantic Graveyard (1994).

 

SYKLISKE HABITATER

Sable Islands økosystem er en syklus av kjedereaksjoner hvor ødeleggelse og opprettelse skjer simultant.  Vind og bølger beveger og former sand, mens vegetasjon bygger den opp i stabile hauger og dyner.

cycle diagram 1
cycle diagram2

Diagrammer av sand, vann og vegetasjon forhold på Sable Island er tegnet på nytt fra The Vegetation and Phytogeography of Sable Island, Nova Scotia. Catling, Freedman and Lucas 1984.

 

VEGETASJON

Informasjon samlet fra Allison Muises Sable Island, Nova Scotia: 2009 Topography and Land Cover Atlas kan brukes til å utvikle retningslinjer for design, samt å finne tomter.

unvegetated
sandwort

Nesten halvparten av øya har ingen vegetasjon og består kun av sand: strender, veier og flytende sanddyner. Disse områdene går an å bruke, men forandres konstant etter vinden, tidevannet og strømmene på og rundt øya. På grunn av denne mangelen på stabilitet egner de seg ikke egnet til bygg, men er ideelle for rullebane, veier og sti.

 

Sandwort-planten er en pioner-art som vokser i tørre strand-miljøer. Denne typen gress tåler litt saltvann og roten stabiliserer sanden rundt. Planten samler sand i hauger på opp til en meter i høyden, og gir tørre forhold for marram-gress å vokse i. Et Sandwort-habitat er ikke egnet for bygg fordi det forandrer seg ofte ved flo.

grass
heath

Marram-gress har en dyp rotstruktur som stabiliserer sanddyner. Det vokser i tørre områder og samler vindblåst sand. På denne måten skapes dyner. Sanddynene vokser gjennom å akkumulere stadig mer sand, som igjen gir Marram-gresset mer mulighet for å etablere enda mer rotstruktur. Sanddyner med Marram-gress er svært skjøre, og bør stå uforstyrret. 

Heath vokser i områder beskyttet for vær, mellom etablerte dynesystemer og ofte i nærheten av ferskvann. Den bruker tid på å vokse, og krever områder som forandres lite og sakte. Heath-plantens tette rotsystem er sterk og tolerant for nedtramping. Det vil si at et Heath-habitat er godt egnet til å bygges på.

station
SAR

Gjenbruk av eksisterende bebyggede områder reduserer miljøskade. Dette fordi de bebyggede områdene allerede er koblet til strendene via  veier. På å fortsette å bruke disse områdene kan vi unngå  å forstyrre urørte miljøer på øya.

Utrydningstruede fuglearter benytter flere områder på øya til hekking. Disse områdene må vernes, og kan ikke bygges på. Når hekkesesongen er over, kan man likevel kan man benytte de flyttbare paviljongene i området. 

 

 

TOPOGRAFI

Analyser av topografien viser områder som er beskyttet av sanddyner, og dermed egner seg  for bebyggelse.

section
topo1

Vestenden av Sable Island er historisk sett den delen av øya som forandrer seg mest, da den ligger veldig lavt og eksponert til. Dette er det første punktet hvor storm og rådende vind treffer. Her finnes svært få beskyttede områder. Dersom bygg plasseres her må de være lette å omplassere, i tilfelle markante endringer i landskapet inntreffer.

topo2

Sable Islands midtpunkt er historisk sett den mest stabile delen av øya. Den har sterke, jevne systemer av sanddyner. Langs øst- og vestaksen beskytter de mot den rådende vinden. De nordlige og sørlige sanddynenene beskytter den innerste dalen fra stormvinder. Dette er det bredeste beskyttede habitatet på øya, og dermed også den mest egnede tomtenå bygge på, da landskapet her forandres relativt sakte.

Sable Islands smale dalføre ved den brede sørstranden er også godt beskyttet. Likevel kan storm og flom ødelegge sanddynene rundt og begrave eventuelle bygninger nettopp på grunn av at dalen er så smal. Dersom man bygger infrastuktur her, kreves en plan for potensiell nød-omplassering.

topo3

Der øya vender seg mot nord, treffer den rådende vinden treffer land med full styrke. Resultatet Bald Dune, som har et turbulent terreng, med det høyeste punktet på øya. Dette punktet er viktig  for den lokale turismen, da det tilbyr fantastisk utsikt over Sable Island.

Noen områder i denne delen av øya er beskyttet av systemer av sanddyner, men disse kan lett forandres av stormvinder. Eventuelle bygg i disse områdene bør kunne omplasseres på en enkel måte.

topo4

Østenden av øya ligger svært lavt i terrenget og er dermed eksponert for vær og vind. Dette er en av områdene som forandres oftest. Landskapet er veldig eksponert for sterk vind og flom, og er ikke egnet for bebyggelse.

 

Tomtevalg

Analyser av Sable Island og dens økosystem gir retningslinjer for et design av infrastruktur til en fremtidig nasjonalpark. Ved å sammenligne denne informasjonen med et oppdatert kart er det er mulig å identifisere tomtene som egner seg best for plassering av bygg.

overlay

Vegetasjonsanalyser viser at heath-habitatet er sterkt og tolerant til bruk. Topografiske analyser viser de områdene av øya som best beskyttes av sanddyner. De områdene der disse to egenskapene overlapper er ideelle for utvikling. På denne måten kan man også benytte seg av eksisterende infrastruktur, samt unngår å forstyrre utryddningstruede arter.

situasjonsplan

Et nettverk av fire bygg med ulike funksjoner og størrelser er foreslått. Denne planen kobler adgangspunkter, områder av interesse og ny arkitektur. Nettverket av bygg, veier og sti tilrettelegger for at både forskere og turister skal kunne utforske øya. De fire strukturene havner i veldig ulike landskap med forskjellige dynamikker og krever tomte-spesifikke designstrategier.